Når det interessante blir uinteressant

En av grunnsetningene i NABC-modellen går sånn: An important problem is also interesting – but an interesting problem is not always important. Dette er en setning jeg drar fram så godt som hver gang jeg leder en utviklingsprosess eller holder foredrag.

For i mediebransjen finnes det mange eksempler på at innholdsutviklingen har vært drevet med utgangspunkt i enkeltmedarbeiderens interesser og ikke i publikumsbehov. Og jo dyktigere journalistene blir, jo mer øker etter min erfaring faren for at bevisstheten synker når det gjelder hva publikum tenker om innholdet. Jo mer spesialisert og jo tettere på kildene, jo mindre opptatt av publikum.

Dette er en klassisk problemstilling. For mange er det selvsagt at publikum ikke skal bestemme over innholdet, de vet jo likevel ikke sitt eget beste og vi hjelper dem jo bare med å redigere den komplekse virkeligheten så de bedre kan delta i demokratiet. For en nestor i dansk presse, chefredaktør Lisbeth Knudsen i Berlingske Media, er erkjennelsen om at ny selvforståelse er nødvendig, ganske brutal. Da jeg intervjuet henne i forbindelse med boka ”Ideutvikling i mediehuset” sa hun:

"Vi er IKKE her på demokratiets premisser, men på KUNDENES premisser. Den journalistiske selvforståelsen har flyttet seg bort fra kundene og det går ikke. Vi selger relevans for leseren, intet annet"

.

Provoserende? Tja. At publikumsflukt og finanskrise har ført til at mange kolleger er uten arbeid, er utvilsomt. Flotte journalister som kunne produsert innhold på demokratiets premisser, hvis vi samtidig solgte relevans for publikum. Og som professor Clay Shirky ved New York University skriver på sin blogg:

"Avisfolk hevder ofte at aviser er til fordel for samfunnet som helhet. Det er sant, men irrelevant i forhold til problemet vi står overfor: ”Du kommer til å savne oss når vi er borte” har aldri vært noe særlig til forretningsmodell"

.

Hver og en av oss må i større grad enn noen gang fokusere på brukernes behov for å hjelpe virksomheten til å få en plass i framtidas mediebilde. Hver og en av oss må i større grad enn før fokusere på brukernes behov for at vi selv skal ha jobb i framtida. Pernille Tranberg er redaksjonell utviklingssjef i Berlingske Media og tolker mediehusets slagord ”Ny epoke” slik:

"Ny epoke betyr kunden i sentrum. Ny epoke betyr at vi må gjenoppfinne oss selv. Ny epoke betyr at vi må involvere brukerne mye mer – i alt. Vi har ikke tiden til en langsom kulturrevolusjon. Det må skje…nå!"

Er du klar for å gjenoppfinne deg selv?