For ett års tid siden sa Virgina Mouseler i markedovervåkingsbedriften The Wit at "finanskrisa er for bransjens del ikke en kreativ krise, men en produksjonskrise hvor gode ideer ikke kommer i produksjon eller i beste fall blir utsatt i påvente av økte inntekter". Dessverre stemmer dette godt med mine observasjoner fra TV-markedet MIPCOM i Cannes som ble arrangert forrige uke. Den nye ideene finnes, men de blir ikke produsert.
MIPCOM (høst) og MIPTV (vår) er de største markedsplassene for omsetning av ferdig program og formater for TV. Over 12000 deltar, over 120 land er tilstede. Antall tilbydere er overveldende, og det er som regel sterkt inspirerende å gå på jakt for NRK, fra bod til bod i denne maurtua, og få servert siste nytt om mulige prosjekter for framtida.
Men finanskrisa har ført til at mange kreative miljøer mer vikler seg inn i forutsigbarheter, enn at vi faktisk ser eksempler på nyskapende utvikling. Der det tidligere var lett å legge merke til "The next big thing" fordi særlig TV-formater ble markedsført som nettopp dette, er det ingen som nå tar slike vågale ord i sin munn. Fordi helt nye, kreative ideer er for utfordrende for annonsører og kanaler i tider hvor inntjeningen er helt avgjørende for mange virksomheter. Det store, kommersielle TV-dyret tar svært få sjanser for tida.
I stedet for en ny, banebrytende produksjon a la Big Brother, X-faktor, Robinson, Farmen, eller for den saks skyld norskutviklede 71 grader nord, er hovedinntrykket en mengde nye formater som i beste fall kan samles under sekkeposten "same, same, but different". Det vil si nye varianter over temaer som hage, matlaging, interiør, date'ing, for uten en endeløs rekke av gameshows og quiz'er. I tillegg er det mange såkalte "remakes", hvor et gammelt velprøvd format har blitt kjørt en runde i utviklingsblenderen og gjenoppstår som revitalisert - men med en tittel vi kjenner fra før og som vi forbinder med suksess. Markedsovervåkerne i C21Media har sagt det slik: "finanskrisa har på den ene siden har skapt mer behov for formater fordi de ofte representerer bevist suksess, men samtidig færre nye formater fordi ingen vil ta sjansen på å være førsteprodusent". Og selv om det stadig finnes perler i mengden av tilbudte ideer under markedet, representerer dette likevel en litt trist sannhet.
På den annen side: for oss i NRK, og for andre norske og skandinaviske TV-produsenter med selvtillit og brukbar økonomi, gir dette muligheten for ytterligere å prege verden med skandinavisk kreativitet. Dørene står åpne, og det skulle ikke forbause meg om "The next big thing" faktisk viser seg å være basert på norske eller nordiske ideer. Vi slapp billigere fra finanskrisa enn de fleste, vi har kreativiteten og kanskje finnes også risikovilligheten?
