Kan vi få til utvikling uten FUT (Frykt, Usikkerhet og Tvil)?

Det er sagt om endringsprosesser at det er dypt menneskelig å være mot dem. Nyhetsdirektør Ulrik Haagerup i Danmarks Radio sier at det bare er to forhold som motiverer for endring og utvikling, og at han må kunne male ett av disse to bildene troverdig for medarbeiderne hvis han skal lykkes:
1) At det brenner på do, ”lokumet brenner” som danskene sier, det vil si at det er krise og at vi er nødt til å endre på grunn av krisa
2) At det nye reelt framstår som bedre enn det gamle

Jeg tror han har rett. Men det er grunnleggende menneskelig å være usikker på det ukjente, det nye. Det er naturlig å spørre seg selv om det nye blir kvalitativt bra nok til at det blir bedre enn det gamle. Det er naturlig å fundere på om man selv holder faglig mål i det nye. Konsernchef Lisbeth Knudsen i Berlingske Media sier dette i boka jeg har skrevet om Ideutvikling i Mediehus:

”Jeg trodde at det jeg sa ville bli fulgt opp også en uke etter at jeg hadde stått opp på ”ølkassen” og fortalt hva jeg ville. Sånn er det ikke i avisene, hvor det i Berlingskes tilfelle er 260 års tradisjon for å gjøre tingene grovt sett på samme måte som før. Nå tenker jeg at vi må gi folk rom og plass til å komme med deres frykt og kritikk.” (s 194)

Vi i NRK er sterkt inspirert av den amerikanske NABC-metoden for utvikling av nytt innhold, og har basert oss mye på tilpasninger av metodene med opphav på SRI International i Silicon Valley. I Carlson & Wilmots bok ”Innovation - the 5 disciplines for creating what customers want” kan du lese mye om metoden fra orginalkilden, og her gir forfatterne mange eksempler på noe de forkorter FUD; fear, uncertaincy and doubt. Jeg oversetter det til FUT; frykt, usikkerhet og tvil. FUT er med andre ord noe du helst vil kvitte deg med når du jobber med nytt innhold, nye produkter eller nye måter å gjøre tingene på.

Når FUT overtar en utviklingsgruppe, kommer du i følge amerikanerne til å høre ting som
- Er ikke dette det stikk motsatte av hva vi står for?
- Dette kommer ikke til å funke!
- Dette er ikke rettferdig!
- Har vi ikke allerede prøvd dette?
- Forandring, forandring, forandring; det er alt vi hører!

Jeg har støtt på FUT i mange sammenhenger, ikke minst når vi arbeider i workshop med utvikling av nytt innhold i NRK. Motstand og skepsis mot det nye ligger dypt i de fleste av oss, selv om det også er sånn at jo flere vellykkede utviklingsprosesser vi utsettes for, jo mindre blir motstanden. Men FUT må tas alvorlig, for den inneholder viktig informasjon som må forstås og overvinnes for at en gruppe skal kunne komme videre. Carlson & Wilmot mener det går an å omformulere FUT til mer konstruktive ”rop om hjelp”. Her er noen eksempler jeg bruker i min bok (s 48), klagen i kursiv og omformuleringen i bold:
”Jeg er for travel” - ”Jeg har ikke energi, hjelp meg litt”
”Jeg kan ikke jobbe med henne" - ”Hun er annerledes, hva gjør jeg?”
”Dette virker ikke” - ”Jeg ser ikke dette for meg”
”Dette vil jeg alltid være helt mot” - ”Jeg føler meg ekskludert fra visjonen”
”Men hvorfor gruppearbeid?” - ”Vis meg hvordan jeg samarbeider”

For å lykkes med å utvikle nytt innhold, nye produkter eller nye måter å gjøre tingene på, må mediehuset ta FUT alvorlig. Vi trenger alle av og til hjelp for å komme ut av fastlåste tankemønstre. Og vi må ut av stillstand for å kunne gi morgendagens mediebrukere innhold de har behov for, der de har behov for det. Da blir det ikke minst viktig at ledere er i stand til å motivere for endring. Lisbeth Knudsen sier:

”Ledelsesmessig handler det om å tegne visjonen. Hva er visjonen, hva er ideen som hver og en medarbeider skal brenne for. Mitt håp var at journalistene skulle bli glade for å få mange nye måter å uttrykke sin faglighet på. Men man skal være fantastisk oppmerksom på det menneskelige i dette, for de gamle heltene er ikke nødvendigvis helter i den nye tiden”. (s 190)

Hvis ikke vi hjelper folk da, med å bli kvitt plagsom, energitappende og uproduktiv FUT. Har du noen FUT-erfaringer du vil dele?